Marios og Raman, henholdsvis årets norgesmester og sølvmedaljevinner i filosofi-NM, har kommet hjem fra årets Filosofiolympiade i Warszawa, hvor 118 elever fra 57 land deltok. Raman tok med seg utmerkelsen Honorary Mention og var veldig nær medalje.
Øvrige resultater og annen info om olympiaden ligger på nettsiden deres: https://ipo2026.uw.edu.pl/
Her er den norske delegasjonens rapporter fra turen:
Marios Dimaki-Adolfsen, Oslo katedralskole:
I mai 1945 sto allierte soldater på hvert hustak i Berlin og feiret seieren mot fascisme. Det hadde ikke vært irrasjonelt å tro at etter 6 år med krig så eksisterte det en euforisk følelse i luften og i hjertene til de involverte.
Jeg tror nettopp denne følelsen hadde vært den mest beskrivende for følelsen etter å ha trådd ut av skrivesalen i Filosofiolympiaden (IPO) i Warszawa.
Men på ekte – IPO har vært en fantastisk opplevelse som har åpnet utallige muligheter for meg. Jeg har gjort meg kjent med folk fra 50+ land, folk med like interesser og drømmer. Ikke bare det, men jeg har også besøkt et nytt land, som jeg selvfølgelig har kost meg i. Det er en opplevelse som aldri før, og det er rettferdig å si at det er en dessert for hjernen og hjerte med tanke på eksamenstiden.
Alt i alt skulle jeg ønske at jeg kunne ha deltatt neste år også.
Raman O. Kader, Mandal vgs:
Helt unik opplevelse, virkelig noe for seg selv.
Folkene på filosofi-OL er ikke slik du finner på gata hver dag. Jeg følte meg hørt, forstått og faktisk meget glad. Det er ikke ofte jeg kommer overens i mitt eget hode med folk, vanligvis foretrekker jeg stillhet. Men slik var det ikke her fordi jeg likte folkene vi traff.
Programmet var ganske solid, det at essayet skrives tidlig på turen er veldig fint. Det eneste jeg kunne sett som forbedring er at jeg hadde fått muligheten til å prate med absolutt ALLE. Det er noe jeg kunne gjort enda mere med, det hadde vært fint med en lignende introduksjon som vi hadde på Filosofidagen, med filosofisk dialog to og to og noen gøye dilemmaer å diskutere.
Jeg følte meg virkelig fri, blant folk jeg kunne vise min stemme til, le med, lage nye kontakter og være et menneske. Jeg følte ikke noe behov for å ha noe annet, noe mer. Alt var i balanse på en måte, ute av limbo.
Tusen takk for en fin tur. Vil aldri bli glemt❤️